Les mer her.

28. mai 2010 fylte Gamle Kragerø 50 år. Kragerø Kommune inviterte til mottagelse med gjester fra riksantikvaren, Miljøverndepartementet, kommunen, Kystlaget og ikke minst fra M/F Kragerøs historie. Skipper Birger Nilsen førte oss rundt Furuholmen, gjennom Skåtøysundet, rundt Bærø og hjem, før selskapet fikk god servering i kommunestyresalen. Til stor applaus fortalte tidligere ansatte fra Kragerø Slipp og Mek. Verksted om arbeidet med fergen; vi fikk litt bakgrunn fra Fjordbåtselskapets vedtak om bygging, og vi fikk bekreftet fra både nasjonale myndigheter og lokale politikere at ønsket om å ta vare på Gamle Kragerø var et klokt valg. Riksantikvar Jørn Holme oppfordret Kragerø Kystlag til å stelle godt med båten vår, og vi i Kystlaget går til oppgaven med entusiasme. Vi er enige om at bruk er det beste vern. Se bilder.

Under 50-årsfeiringen i Kragerø Rådhus kunne riksantikvar Jørn Holme røpe at letingen etter en Alpha-motor til Gamle Kragerø hadde gitt resultater. Fabrikken i Frederikshavn kan hjelpe oss med en 3-sylindret 403 26 VO som yter 300-330 HK, fra ca. 1970. Riksantikvaren vil gjerne følge opp bevilgningene som allerede er gitt, med store deler av summen som behøves for å få Alpha-en på plass i motorrommet.

Under 50-årsfeiringen fikk vi en enestående sjanse til å samle representanter for Gamle Kragerøs historie. Fra arbeiderne som bygget (smidde!) fergen og førte den, på sekstitallet og videre, til riksantikvaren og departementet som gjorde tilbakeføringen mulig, og til Kragerø Kystlag som nå eier og driver fergen. Til stede var også kommunens folkevalgte og ansatte, som skal sørge for at Gamle Kragerø får de beste betingelser for daglig drift. Se hvem som er på bildet.

B/F Gamle Kragerø fra 1960 ble bygget ved Kragerø Slipp og Mek. verksted. Ferja var Kragerø Fjordbåtselskaps første stålferje og ble bygget som kombinert passasjer-/bilferje og isbryter. Den skulle sikre transporten vinterstid, forhindre isolasjon og bidra til å holde sysselsettingen oppe når fjordene frøys til.

I 1960 ble bilrasjoneringen opphevet. Privatbilismen økte kraftig og traktoren vant innpass i jordbruket. Bilferja ble derfor den nye tidens lokalbåt. Kragerø med sine øyer og spredte bosetting var helt avhengig av bilferja, både til vare- og persontransport. B/F Gamle Kragerø bandt øysamfunnet og fastlandet sammen året rundt og hadde en avgjørende betydning for sikker transport under normale isforhold.

Siste jobb var å frakte innsatte og ansatte mellom Bastøy fengsel og fastlandet.

av Grethe Gunneng, Kragerø kystlag

I juli fikk havnekontrollen i Kragerø følgende varsel av skipper Oddbjørn Gaski:
            - ”Foldinferga” kommer tilbake etter 21 år!
            - Velkommen skal du være, var svaret.
            I Kulturminneåret ble B/F ”Foldinferga” fredet av Riksantivaren. I juli stevnet den tilbake til sin hjemmehavn i Kragerø etter et kvart århundre i trafikk mellom Horten og Bastøy. Ferga ble tatt imot med stor festivitas av Kragerøs befolkning, ordføreren, Riksantikvaren og en representant for selgeren. Bastøy Fengsel ved Justis- og politidepartementet, Kriminalomsorgen sør var tidligere eiere. Om bord var skippere, maskinfolk og mannskap fra fergas liv både i Horten og Kragerø.
            Den langt større og moderne ferga ”Kragerø” kom fartøyet i møte med vannkanoner, og fra Gunnarsholmen salutterte virkelige kanoner fra Napoleons tid. På den tida skremte de bort en engelsk fregatt, i dag ønsket de et fartøy velkommen hjem.
            Bastøy Fengsel overlot fartøyet til Kragerø kystlag for den symbolske summen av 1 krone. Under den påfølgende dåpsseremonien ble B/F ”Foldinferga” omdøpt til ”Gamle Kragerø”.
            Opprinnelig het ferga M/F ”Kragerø”. Hun ble bygd ved Kragerø Slipp og Mek. verksted i Smedsbukta i 1960, på oppdrag fra Kragerø Fjordbåtselskap. Hun var selskapets første stålferge og er den eldste i sitt slag i Norge.

Fredet transportminne
Riksantikvarens fredningsliste har store mangler når det gjelder kulturminner brukt av fellesskapet, slik som båter brukt til transport. I 2007 ble det vedtatt å kartlegge landets bilferger, med henblikk på å frede et utvalg fartøyer av ulike typer og fra ulike tidsrom. Det var kjent at Bastøy fengsel skulle avhende B/F ”Foldinferga” i 2008.
            Skipet er den eldste stålferga under 100 bruttotonn i Norge. Hun er nesten identisk med det opprinnelige fartøyet M/F ”Kragerø”, og oppfyller derfor Riksantivarens krav om ”særlig kulturhistorisk verdi” som grunnlag for vern.
            Denne typen ferger ble bygd fra 1950; først i tre, siden i stål. De ble vanlige utover femti- og sekstitallet, men få er bevart. ’Gamle Kragerø’ er en tidstypisk representant.
            Ferga ble sjøsatt få måneder etter opphevingen av importreguleringen av bilen, og illustrerer godt samfunnsutviklingen på 1960-tallet. I Riksantikvarens begrunnelse for fredning heter det at hun har høy transporthistorisk verdi.
            Hele fartøyet med fast inventar og utstyr er fredet. Riksantikvaren har listet opp endringer som skal føre ferga tilbake til slik den så ut mellom 1979 og 1988, da den gikk i Kragerøs skjærgård. En del av endringene er allerede utført, resten vil bli gjort i løpet av vinteren. Enkelte unntak blir gjort. Blant annet vil det nyere ankerspillet bli beholdt, etter ønske fra kystlaget.
            I skrivende stund er ”Gamle Kragerø” på vei til Hansen og Arntzen på Stathelle, der den vil bli ferdigrestaurert i løpet av vinteren. Når hun er ferdig, er det kystlagets ansvar å drifte ferga og holde henne vedlike. En forutsetning er at hun skal opprettholde sin funksjon som fjordferge.

Det er vår båt!
- Styret har jobbet intenst for å få dette til, forteller en entusiastisk leder av kystlaget, Mick Travis. Han er uendelig glad for at ”Gamle Kragerø” er i havn. Overtagelsen har medført ikke rent lite møtevirksomhet. Bastøy Fengsel på sin side er tilfreds med en femårig avtale om at ”Gamle Kragerø” skal brukes som erstatningsferge fjorten dager hver vår, når deres nye ferge skal dokksettes.
            - En egen fergegruppe er opprettet i kystlaget, og vi er i gang med å lage en stamme av skippere og maskinfolk. Det er om å gjøre å ha nok folk å ta av, og ikke bruke opp ildsjeler, poengterer Travis.
            Skipper Birger Nilsen er en av ”stammen”. Det er en fin båt mener han, av de gode og gamle fergebåtene, med fine linjer.
            - Får Riksantikvaren satt henne i stand, skal vi klare å drifte dama! poengterer han. Nilsen har vesentlige deler av sin livshistorie knyttet til ferga. Han var av de første som hver dag ble brakt trygt fra Furuholmen til skolen og hjem igjen. Som skipper brakte han selv reisende rundt i skjærgården i fem år, og som pensjonist gleder han seg til å fortsette på den historien.
            Etter kun en kort sommers drift, merkes en økende interesse for ”Gamle Kragerø” spesielt og kystlaget generelt. Lokalbefolkningen ser et potensial i den lille ferga, og mange føler tilknytning til den. Fortidas skoleunger fikk fart på seg når de hørte lyden av ferga. Vel om bord var det om å gjøre å forte seg ned i salongen for å sikre seg sin faste plass, og finne fram kortstokken.
            En solskinnslørdag i høst var medlemmene i Kragerø kystlag invitert på gratistur mellom øyer, holmer og skjær. Til fornøyd bifall kunne Mick Travis ønske medlemmene ombord på deres egen ferge: - Det er kystlagets båt! Vi eier en del av den, hver og en av oss!
            Flere lag og foreninger har allerede benyttet seg av båten på tur, det har vært avholdt munnspillkurs og feiret bryllup. Historielaget brukte ferga som naturlig transport til sitt arrangement om isskjæring i distriktet på Den internasjonale Kulturminnedagen. Medlemmer fra Langesund kystlag har vært på besøk, og blitt brakt fra byen til Berg – Kragerø museum for omvisning.
            Vyene for framtidig bruk er mange. En drøm er at ”Gamle Kragerø” skal bli postbåt med postflagg; med salg av konvolutter med bilde av ferga og eget stempel. En annen at motoren skal bli byttet ut med en opprinnelig Alpha tresylindret. Det er noe med den lyden ... Det siste står riktignok på Riksantivarens liste, men kan begrenses av kostnadene.
            I tillegg til turer i skjærgården, vil fartøyet bli brukt som møte- og kurslokale for kystlaget, som ennå ikke har eget møtelokale. Laget arbeider med å få etablert en hjemmehavn for ferga; med båthavn og bygninger med verksted, møte- og kurslokale. En arbeidsgruppe skal i samarbeid med Kragerø kommune nedsettes for å undersøke muligheter i Tallakshavn, der det tidligere har vært båtbyggeri. Her ser kystlaget gode mulighet for etablering av et kystkultursenter.
            Overtakelsen av ”Gamle Kragerø” har blitt et rikt tilskudd til Kragerø kystlag, og har allerede gitt gode ringvirkninger i lokalsamfunnet. Det gjenstår å se hvordan og i hvilken grad vern av dette kulturminnet kan styrke lokalsamfunnet og vår kollektive hukommelse.

Isbryterferge
Historien til Kragerø Fjordbåtselskap startet i 1884. I alle årene seinere har selskapets ferger trofast fraktet folk, dyr og varer. Kraftfór til kuene, melk til meieriet, dyr til slakt, biler og traktorer mellom øyene og fastlandet. En gang veltet en henger. Dagligdagse varer, dagligdagse hendelser, gjennom år, i storm og stille.
            En utfordring har vært isforholdene i Kragerø-skjærgården. Under strenge isvintre fikk trebåtene store skader og ble satt ut av drift, selv etter å ha blitt utstyrt med metallhud. Rundt midten av 1950-tallet lå isen så tykk og lenge at selskapet så seg nødt til å tenke nytt. Det var da det ble bestemt å bygge ei ferge i stål.
            Store var derfor forventningene da byggenummer 10 gikk av stabelen lørdag 28. mai i 1960. M/F ”Kragerø” skulle fungere som kombinert isbryter og passasjer- og bilferge. Etter at skolene ble sentralisert, fikk hun også oppgaven med å frakte elever til og fra skjærgårdens halvøyer, øyer og holmer; noe som også kom resten av lokalbefolkningen til gode.
            Som isbryter var ferga bedre rustet enn sine forgjengere. På morgenruta fraktet hun fiskere ut på isen, som hun hentet på ettermiddagsruta. Hun avleverte post i ei postkasse som hang på en stolpe midt ute i isen.
            Men i januar i 1963 la isen seg så tykk at hun måtte gi opp, og et isbrytingsfartøy ble leid inn. Selv om hun var blitt forsterket, innså man at fartøyet ikke strakk til som isbryter, og to større og sterkere ferger kom til etter hvert. Da den siste ble kjøpt inn, krevde fylkets samferdselmyndigheter at Fjordbåtselskapet skulle selge M/F ”Kragerø”.

Fengselsferge
Etter en tragisk ulykke et par år tidligere, chartret Bastøy Fengsel en båt som trygt kunne frakte ansatte og innsatte mellom Horten og Bastøy Fengsel. Det var en dyr affære, og da Sjøfartsdirektoratet fikk nyss om at M/F ”Kragerø” muligens var til salgs, ble saken avgjort.
            - Kunne vi beholde ferga i fem år, hadde vi gjort en kjempebusiness. Men hun tjente oss i enogtyve og et halvt, forteller Oddbjørn Gaski. Den gang var han vikarskipperen som fikk æren av å hente damen i Kragerø den 6. januar i 1988. I mesteparten av hans yrkesliv har han vært skipper om bord. Det var ham som fikk æren av å styre skuta hjem igjen. Med på veien fram og tilbake var kjentmann Jens Martin Jensen fra Skåtøy, som var den aller første skipperen på ferga.
            Gaski kan også fortelle om dagligliv og hverdagslige hendelser. Ruskevær og vind har det riktignok vært under overfarten, og folk har vært redde. Men det har vært svært få innstillinger. B/F ”Foldinferga” har gått når selv Bastøyferga har måttet gi opp. Isen legger seg ikke så lett i denne delen av Oslofjorden. Men en gang satt de fast. Den turen tok fire timer, mot normalt et kvarter.
            På disse årene har hun gått en strekning som tilsvarer tolv ganger rundt ekvator, og fraktet åtte til ni hundre tusen passasjerer. B/F ”Foldinferga” har vært et fast innslag i bybildet i Horten i lang tid, og mange har tilkytning til henne også der.
               Hun har vært en trofast sliter, og har aldri budt på ubehagelige overraskelser, selv om en del ting har blitt byttet ut underveis, blant annet motoren.
            Når ”Gamle Kragerø” kommer fin og nyoppusset tilbake til våren, skal damen behørig feires for femti trofaste år i tjeneste for kystbefolkningen.

Foto: Erik Hofsten, unntatt øverst t.h. og midten t.v.: Grethe Gunneng